Om forestillingen "Hurra for Roald Amundsen"

Roald Amundsens eventyrlige liv og innsats i polarhistorien kjenner vi alle. Eller gjør vi det? Nå – 150 år etter hans fødsel – er vi nok mange som blir litt flakkende i blikket om vi blir bedt om å fortelle hvilke bedrifter den gode Amundsen gjennomførte. Denne forestillingen gir en uhøytidelig repetisjon av slumrende kunnskap om vår norske helt. Samtidig gir den innblikk i tyveårenes sangtradisjon knyttet til Amundsen.

Bildet er fra premieren på Fram i 2005

Premieren på polarskuta «Fram»

Forestillingen hadde premiere på dekket på polarskuta «Fram» i 2005! Forestillingens aktører var Elise Dørsjøe, Lillibeth Lunde og Tone Holte. Vi turnerte i Follo i 2005, og hadde bl.a. også et gjestespill med et utdrag av forestillingen på Polarinstituttet i Tromsø, samt et oppdrag på Forskningsdagene 2007 .

Nå i 2022 settes forestillingen opp igjen, denne gangen med aktørene Tone Holte, Lillibeth Lunde og Harriet Müller-Tyl .


En munter sangaften

De ugifte middelklassekvinnene Hanna, Else og Maggen møtes i vår forestilling til en glad sangaften viet «de mange deilige sanger til Roald Amundsens ære». Året er 1928. Amundsen var en av de største av tyve-årenes norske kjendiser. Hans bragder – men også de mange mislykkede forsøk på å nå målene – hans forfatterskap og foredragsvirksomhet, hans opptreden i utallige reklamer for ulike produkter samt hans oppførsel overfor konkurrenter, media og allmennhet, ga grobunn for sterk interesse og mytedannelse. Dette nedfeller seg bl.a. i sangmaterialet fra hans samtid. Han hylles i hyldningssanger og får sine spark i revyviser. Hans navn blir brukt i reklamesanger, og han hedres og harseleres med i drikkeviser i lystig lag. Dessuten finnes det også sanger skrevet av mannskapene han hadde med seg på sine mange ekspedisjoner – sanger som med humor skildrer de ulike gjøremålene i isen og små og store hverdagshendelser underveis.

Den gang da...

Selv om historien om Hanna, Else og Maggen er fiktiv, er sangene autentiske. Likeledes er alle opplysninger om Amundsen tatt fra historiske kilder, bl.a. hans egne bøker. Vi ønsker å formidle historiske fakta på en munter måte, men med en klar hensikt: Å vise den store betydningen polarhelten hadde i byggingen av vår nasjonale identitet. Denne forestillingen er med andre ord ikke noe for dem som er «allergiske» mot svulstige, nasjonale utrykk! Vi kan mene hva vi vil om det i dag – men sangtekstene viser til fulle hvordan entusiasmen for norskhet og norske helter kom til uttrykk i Norges første år som selvstendig nasjon.

Hvorfor Amundsen?

Det er spennende å se på fenomenet Amundsen i en kulturhistorisk sammenheng – både i forhold til den heltestatusen han fikk og i forhold til den betydningen de polare oppdagelsene hadde for Norges identitetsbygging. At noen frivillig utsatte seg for livstruende strabaser i ekstrem kulde i en tid der medisinsk og ernæringsmessig viten var kommet veldig kort i forhold til i dag, kan virke både utrolig og kuriøst.

Sannheten om et liv finnes ikke. Men det betyr ikke at vi ikke kan prøve å finne fliker av en slik sannhet. I arbeidet med forestillingen har vi nærmet oss Roald Amundsens liv fra mange kanter. Det har vært spennende på flere plan. Hvem var egentlig denne mannen som oppsøkte kulde og farer, samtidig som han hadde sans for «det gode liv»? Som viste seg som en svært dyktig planlegger, men som samtidig tok en rekke – i alle fall i våre øyne – dumdristige sjanser? Som trodde fullt og fast på Gud, men som ikke unnslo seg for å omgå det 8. bud og føre andre bak lyset opptil flere ganger? Som kom i alvorlige konflikter med mange av sine nærmeste, men som samtidig tok seg ualminnelig godt av sin kjære barnepike Betty? Som satset alt i isen – men aldri helt i kjærligheten?

Vi forstår at Amundsen var en fascinerende mann, som må ha engasjert mange. For oss er det fortsatt spennende å prøve å forstå den rollen han fikk i sin samtid.

…og navnets klang har sangens bund

Der fløi et navn om jordens rund
Saa langt som mennsker naa aa melde
Og navnets klang har sangens bund
av hav og dal og fjelle

RUDOLF MJØLLSTAD

Forestillingen bygger på et knippe med sanger som er skrevet om og til Amundsen mens han levde, eller rett etterpå. Mange sanger ble skrevet etter hans død, og disse er til dels tunge og sørgmodige. Vi har gjort det valget i denne forestillingen at vi kun har plukket ut sanger som ikke tilhører denne kategorien. De sangglade venninnene i stykket er enige om at denne aftenen skal de kun vie seg de mer muntre sangene om sin helt. For – som Hanna sier i stykket – «jeg simpelten nekter å tenke på hvorledes hans siste heltedåd endte… Denne kvelden skal vi KUN glede oss over de store bragder!» I og med denne programerklæringen, blir de muntre sangene supplert i godt monn av de overdådige hyldningssangene som var så populære i Amundsens samtid.