…og navnets klang har sangens bund

Der fløi et navn om jordens rund
Saa langt som mennsker naa aa melde
Og navnets klang har sangens bund
av hav og dal og fjelle

RUDOLF MJØLLSTAD

 

Forestillingen bygger på et knippe med sanger som er skrevet om og til Amundsen mens han levde, eller rett etterpå. Mange sanger ble skrevet etter hans død, og disse er til dels tunge og sørgmodige. Vi har gjort det valget i denne forestillingen at vi kun har plukket ut sanger som ikke tilhører denne kategorien. De sangglade venninnene i stykket er enige om at denne aftenen skal de kun vie seg de mer muntre sangene om sin helt. For – som Hanna sier i stykket – «jeg simpelten nekter å tenke på hvorledes hans siste heltedåd endte… Denne kvelden skal vi KUN glede oss over de store bragder!» I og med denne programerklæringen, blir de muntre sangene supplert i godt monn av de overdådige hyldningssangene som var så populære i Amundsens samtid.

Både før og i forestillingen vil det bli spilt diverse utdrag av populære slagere fra tyve-tallet, slik at publikum kan få muligheten til å riktig drømme seg tilbake…

Vår utmerkede pianistinne avslutter sitt lille knippe med «mimre-melodier» i forkant av forestillingen med en marsj komponert til Roald Amundsens ære, nemlig «Roald Amundsen», av Carrè Meinah-Senso (1912).